Kjartan's Blogg

Svær kaffekopp. Sitter her ved tastaturet og lytter til en rolig sang. Begynte på en artikkel som det gikk tungt  å skrive på i dag. Den tar jeg igjen seinere. Klokken er i dette øyeblikk 16.40 . En liten pause en fin sommer dag. Sitter i lette sommerklær og merker denne flotte tiden på året. Det er dette som er kjekt, å stoppe opp og kjenne at man lever. Ta seg tid til litt ro og ettertanke.

Grunnet oppussing ligger det familiebilder i store bunker på en benk. Vår yngste sønn fattet stor interesse for disse bildene i går. Spørsmålene haglet , og vi forsøkte å svare så godt vi kunne. Vi alle er noen levende ”stafett-pinner ” som får  livet i gave, og skal gi det videre til noen andre. Man skal ikke langt bak i tiden før det begynner å bli uhåndterlige mengder med forfedre og mødre. I går såg vi at vår yngste sønn hadde munnen til sin oldefar.Utseendemessig hadde de et fellestrekk.

Personlig synes jeg det er mest spennende å høre historiene til folk, enn å konstatere fødsels og døds dato. Det er det som var imellom som er spennende . Hvordan var de som personer? Hvilke liv levde de? Det er nok mange flotte og dramatiske fortellinger der ute som blir med enkelte i graven. Dette er synd. Etter min mening burde folk se verdien av sine hverdagsliv, og dele sine erfaringer og betraktninger med andre. Etter min mening har alle en historie å fortelle. Alle har noe av verdi som andre kan ta lærdom av.

For en god del år siden ( På slutten av 80-tallet ) ble det igangsatt et prosjekt som het: SKRIV DITT LIV. Dette var i regi av Nasjonal Forskningsinformasjon-NFI. Dette ble etter det jeg forstår til en bok: LIVSHISTORIER. Seks bidrag til selvbiografi konkurransen SKRIV DITT LIV. Hadde jeg hatt en slik bok fra mine besteforeldre der de fortalte om sine liv og betraktninger. Da kan du være 200% sikker på at jeg skulle tatt frem  denne boken og lest for min sønn som viste interesse for sine forfedre i går.

Kjenner du noen som sitter inne med mye stoff, så bør du gi vedkommende et tips om å få noe ned på papiret  for sine etterkommere. Jeg er sikker på at det kommer frem nye ting som INGEN hadde visst noe om. Dette kommer av at man gjerne graver dypere i sitt minne når man sitter i fred og ro og minnes sin fortid. Man begynner å nøste opp, og ting blir klarere.

Jeg har en drøm, og et mål om at det skal være mulig for meg å gå innom en bokhandel en gang i fremtiden og se om ei av bøkene jeg har skrevet står der. Gjør den det, så skal jeg med en fornøyd mine gå ut av bokhandelen. Jeg skal  sette meg ned på en kafe og si stille til meg selv: Hva var det jeg sa, jeg skulle skrive en bok, og nå har jeg gjort det. Jeg har heldigvis en svært sterk VILJE , så på dette punktet gir jeg meg aldri.

Er det et forlag der ute som vil at jeg skal skrive en bok , så ta kontakt.

Kaffekoppen er tom nå. Jeg har fått trimmet fingertuppene på tastaturet. Den rolige sangen er forstummet og klokken er 17.25.  Jeg takker for disse 45 minuttene i ditt samvær. Du leste det sikkert på noen få minutter.

Du får ha en fin dag, opplever du noen spesielt så skriv det gjerne inn på bloggen, slik at vi andre kan få ta del i opplevelsen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende