Ja, nå er det helg igjen. I går var jeg inne og leste i noen blogger etter at barna var sovnet. Jeg lo så høyt at jeg holdt på og vekke dem. Jeg har vært innom x-antall blogger i dag og merket dem med favoritter. Dette har jeg gjort for at jeg skal finne dem igjen og kan lese igjennom dem siden. Det er litt av en teknologi vi har nå i 2006. Kommunikasjonen oss mennesker imellom er blitt forenklet dramatisk.
Jeg har erfart at e-post ikke er så effektivt hvis man skal ordne ting. Svakheten med e-posten er at den kan ligge og flyte rundt hos et firma uten at noen tar ansvar for å agere i forhold til den. Jeg har begynt å bruke telefonen i stedet. Det er også greit å få navnet til den man har snakket med. På den måten blir det en forpliktelse som bidrar til at saken blir ordnet.
Telefonselgere sliter hos meg. Du får ha en fin dag ! Og så er samtalen brutt.
Når fikk du et håndskrevet brev sist ? Prøv å send et til noen som du tror ville bli glad for det. En slik oppmerksomhet varmer skikkelig, og blir lest flere ganger. Det ligger mange historiske skatter i gamle brev.
De som er godt oppe i årene burde sette seg ned og skrive sin egen biografi. Ikke fordi at den skal bli utgitt, men fordi alle eldre mennesker sitter på kunnskaper som blir med i graven. En slik beretning vil bli et historisk dokument som kan gå i arv i generasjoner. Levde liv vil alltid fange folk sin interesse.
Når man først begynner å skrive om sitt liv, så dukker det ting opp som man ikke har tenkt på. Det er bedre å skrive for mye enn for lite. Man kan skrive om tanker man har hatt. Strevsomme perioder og gode perioder. Lykkelige stunder , og da sorgen grep om seg. Dette med å dele sine erfaringer kan ha stor betydning fordi da kan andre ta lærdom av det du har vært igjennom. Det er alltid klokt å lytte til eldre mennesker. Man kan ikke lære alt av andre, men noe kan man ta lærdom av slik at man slipper å gjøre bommerter som kunne vært unngått. Snakk med en eldre slektning om dette, og oppmuntr vedkommende til å begynne å skrive. Når dine barnebarn begynner å spørre om denne personen, så kan du hente frem den personlige biografien fra familiens felles arkiv. Da vil mennesket som har gått bort med sin egen ”stemme” møte denne ungdommen som var født etter at den gamle var død. Språket kommuniserer også fra tidsepoke til tidsepoke. Døde og levende mennesker møtes gjennom det skrevne ord.
Jeg kommer sikkert aldri til å møte deg person til person. Men språket har skapt en kontakt noen minutter som kan få deg til å tenke over ting. Hvis du går innom en bokhandel på tirdag og kjøper ei dagbok med hard sort perm og rød rygg. Sykler opp til din bestemor på 93 år , og gir henne denne boken. Da har du forstått at levde liv bør vi verdsette.
Takk for møtet, og lykke til med DITT LIV !
