Jeg har alltid likt å skrive. Denne skriveprosessen kan noen ganger kreve slik konsentrasjon at tiden bare flyr. Man sitter der og trykker på tastaturet og koser seg. For meg er skriving lystbetont. Det er nesten som en form for hobby. Jeg har en drøm om en gang å kunne utgi en bok. Slike drømmer skal man ta på alvor. Slike drømmer har man lov til å ha.
Da jeg gikk på Fagerlia Gymnas i Ålesund , så fikk vi besøk av forfatteren Terje Stigen. Denne timen han var hos oss og fortalte om sitt forfatterskap sitter spikret. Tenk å kunne leve av å sitte å skrive. Forfatter-yrket har helt siden den gangen virket forlokkende. Det å kunne skape noe sittende alene .
Jeg har tatt noen tjanser i livet. En gang sendte jeg en diktsamling kalt FRAGMENTER inn til et forlag. Jeg fikk den i retur. I dag er jeg klar over at man ikke må gi seg. J.K.Rowling som skriver Harry Potter bøkene fikk manuset sitt i retur fra mange forlag. Kunsten er å ikke gi seg. Man kan forbedre sitt skriftsspråk, men det viktigste er at man har noe å fortelle , og at man klarer å engasjere leseren.
Det er kjekt å nå ut til lesere. Jeg føler ikke at det å skrive en slik blogg er å blottstille seg. Man må by litt på seg selv, men ikke så mye at det blir pinlig for seg selv og andre. Det er forskjell på å vise seg frem selv, og det å lage noe som man viser frem og er litt stolt av. Det første er å si HEI SE MEG, som er viktig for sine nærmeste . Det andre er å vise frem noen man har laget og si: HEI SE DETTE. Da er det produktet som står i sentrum. Det er klart at det å få anerkjennelse for noe man har laget gir en tilfredstillelse av ens selvbilde. Nå når jeg får tengt meg litt om , så har jeg nok også et behov for å bli sett. Men dette behovet er etter mitt skjønn av moderat art. Det å kunne være annonym når man er ute blant folk har en stor egenverdi. Jeg skjønner de unge i dag som har som høyeste drøm å bli kjendis fordi da blir de sett og ”beundret”. De blir sikkert ikke sett nok i det daglige av sine nærmeste. Der må jeg selv også ta selvkritikk ovenfor mine barn. Det kan være lett å prioritere feil i forhold til sine barn, og plutselig er de voksne. Det går uhyggelig fort.
Sitter med en følelse om at dette kan bli litt langdrygt og kjedelig så nå slutter jeg av. Jeg mener det jeg har skrevet inneholder litt substans, så derfor blir det å lese på bloggen min.
Takk for at du leste dette !
Hyggelig å få ta del i dine tanker og meninger. Ha en flott dag.Klem.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende