En julehistorie fra vestlandet.



Julen 2006

Et flott juletre står høyreist utenfor Fana kirke. Det er på andre siden av veien enn kirken, og det lyser fint nå i førjulstiden. Jeg syntes det var fint da jeg kjørte forbi i går. I dag den 14 desember er det 10 plussgrader her i Bergen. Vi hadde en diskusjon her i hjemmet om det var noen vits i at barna brukte stilongs. Vi kan ikke se på kalenderen, og droppet stilongsen. Nå sitter jeg her og tenkte at jeg skulle skrive en liten julehistorie.

 

Arnt var en friskus av en gutt. Han var full av energi og foreldrene ble mang en gang fortvilet over at gutten deres hadde et slikt høyt aktivitetsnivå.  Foreldrene måtte på skift forsøke å hele tiden holde et øye med hva poden gjorde. Arnt var 8 år og hadde et hår som var umulig å greie. Han var alltid blid . Hans bestevenn var Hans som også var 8 år ,og bodde i nabohuset. De gikk i samme klasse og ble født med en måneds mellomrom.

 

De gikk alltid sammen til skolen, så også denne førjulsdagen. Det hadde snødd mye om natten, og de gikk på ski til skolen denne dagen. Det var mørkt, men til tross for sin unge alder var de flink til å orientere  seg .  Etter en stund hørte de noe som lusket etter dem. De kunne ikke se hva det var, men  de var klar over at de ikke var alene. De stoppet opp, og såg seg tilbake. Der kom en forholdsvis liten hjort gående. Den gikk mot dem, og stoppet noen få meter bakenfor. Guttene var helt stille og vekslet noen blikk. Arnt viftet med hånden og ropte ut til hjorten: Hallo kompis !  Vil du bli med oss på skolen, og lære å lese ? Hjorten bare så på guttene, og det kom ikke noe svar. Det hadde de ikke forventet heller. Det er bare i eventyrene at dyrene kan snakke.

 

To gutter og en hjort var nå på vei til skolen. De passerte flotte vinterlandskaper. Skolen var liten med bare noen få elever. Reidun var lærerinnen deres, og hun var kjempekul. Hun sto i døren og tittet da følget med hjorten kom . Hun ropte ut : Hva heter den nye eleven ? Arnt svarte med høy klar røst : Han heter Dilteren fordi han dilter etter oss.  Reidun forsvant og kom så tilbake på et blunk. I hånden hadde hun tre gullerøtter.  Arnt fikk en , og Hans fikk gullerot nummer to. Den tredje beholdt hun selv.  De tittet på hverandre for å bestemme rekkefølgen. De andre barna på skolen var inne , og sto nå med hodene tett i tett og tittet ut av vinduet. Det ble dugg på ruten der de pustet. Det var en egen spennig på skolen i dette øyeblikket.

 

Arnt holdt hånden med gulleroten rett ut og gikk sakte mot hjorten. Hjorten sto først stille , men vek bakover. Ette en tid ble fristelsen for stor, og hjorten lot Arnt komme svært nært, og med ett knasket hjorten på gulleroten. Barna i vinduet hoppet rundt og smilte.  Hans sin gullerot ble også hjortemat.  Reidun gikk så bort til hjorten. Den vek litt , men kom så bort til henne. Hun klappet den litt, og hjorten lot henne gjøre det.

 

Hele skoledagen var hjorten det store samtale emnet på skolen. De kunne se at hjorten hold seg like ved skolen hele tiden. Da skoledagen var ferdig spente Arnt og Hans på seg skiene og begynte på hjemturen.

Bak dem lusket Dilteren.  Det hadde oppstått et tillitsforhold mellom guttene og hjorten.  Da de kom hjem gikk hjorten foran dem og tittet på begge to. I to sekunder sto den slik , før den la på sprang inn i skogen og ble borte.

Det hadde vært et fint møte, og det store spørsmålet var om de ville se Dilteren igjen noen gang ?

 

Denne ettermiddagen var Arnt tankefull og stille. Foreldrene lurte på om han var begynt å bli syk. De kjente ikke igjen gutten. Han hadde fått en egen ro. Han satt i en stol i stua , og lyset fra peisen skapte en fin stemning i huset. Han satt og leste, og med jevne mellomrom gikk gutten bort til vinduet og speidet opp mot skogen.

 

Det var leggetid og månen lyste klar og fin over det lille huset i skogen. Arnt hadde på en rød nattdrakt med rød lue. Han tittet ut av vinduet, og der fikk han se Dilteren borte ved uthuset. I et par minutter gransket han hjorten.

 

Moren kysset ham på kinnet , og sa god natt. Arnt tenkte litt på morgendagen og dagen i dag. Øynene ble tunge og en glad gutt sovnet.

Og så går turen til : Minimor

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under: Ukategorisert on 14. desember 2006 at 8:52 am Kommentarer (17)
Stikkord:, , , , , , , , , ,

Tilbakesporings-URL http://10478.vgb.no/wp-trackback.php?p=138817

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.

17 kommentarer

  1. On 14. desember 2006 at 9:14 am Maldina Planz Sier:

    God morgon! :-)

    Ei veldig koseleg og varm historie og stemningsfulle bilete. Dyr kan bety mykje for eit lite barn.

    Fint å lese på morgonkvisten! :-)

    Ha ein fin dag, Kjartan!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. On 14. desember 2006 at 10:00 am Kjartan Alvestad Sier:

    #1 God morgen Maldina Planz !

    Jeg ville lage ei julehistorie, og slik ble den på morgenkvisten.

    Jeg bare begynner å skrive. Det ene ordet tar det andre, og så må jeg prøve å samle trådene til slutt. Jeg vil at juelfortellinger skal være litt koselig. Denne er skrevet, og en gang kan jeg muligens løfte et barnebarn på fanget og si:

    Nå skal du få høre ei lita juelforelling som FARFAR ( Jeg blir bare farfar ) skerv for lenge siden. Det er viktig å ta vare på det man lager.

    Du kan lese denne historien for din datter en gang i julen. Mulig hun vil like den.

    Ønsker deg fine førjulsdager !

    Kjartan :-)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. On 14. desember 2006 at 10:46 am KONGLOMERATEN Sier:

    Hei Kjartan.

    Fin julehistorie, enig at julehistorier skal ha gode budskap, men de kan godt være triste. Tenk bare på “Piken med fyrstikkene”. Tenk hvilken perle og hvilken påvirkning på sosial samvittighet.

    De som har det virkelig godt i jula, kan da være så gode at de yter litt til de som er dårligere stilt.

    Det jeg tror er viktigst i litteratur til barn, er at vi stimulerer til å undre seg, til å tenke etter, til å stille spørsmål, som igjen føre til at barnet blir et åpent, nysgjerrig og selvstendig tenkende menneske.

    Julefortellinge
    n din hadde element av det Kjartan. Hvorfor var barnet urolig? Hvorfor fikk barnet nu ro etter møte med hjortekalven? Ser du?

    Ha en flott førjulsdag…i stor undring og kjærlighet.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  4. On 14. desember 2006 at 11:11 am Kjartan Alvestad Sier:

    #3 God dag KONGLOMERATEN !

    Takker så mye for tilbakemeldingen din.

    Piken med fyrstikkene er en tankevekkende fortelling. Den ender trist, og jeg tror den gjør et sterkt inntrykk på de barna som tar seg tid til å høre etter.

    Du har mange kloke ord her i din kommentar, og barna reagerer sterkt når de ser fattigdom. Vi var i Tunisia for ett år siden. Min yngste sønn ville ha penger som han kunne gi til tiggerne som satt på gaten. De pengene han hadde fordelte han til flere slik at mange skulle få. Damer satt på fortauet med barna på fanget og tigget.

    Barna handler og lager basarer når de føler at de må gjøre noe. Når barnesinnet går over til å bli voksen. Da blir ting komplisert, og det blir mye snakk.

    Hjortekalven var et møte med naturen og instinkter. Noe uforutsigbart og spennened. Det var hjortekalven som hadde kommet, og det er hjortekalven som har kontrollen. Gutten eier den ikke, men blir glad når han ser den. Han må være rolig i dens møte, ellers stikker den sin vei.

    Da ønsker jeg deg en optimal førjulsdag.

    Kos deg samtidig som gjøremålene blir utført i henhold til dine planer.

    Juleklem fra meg !

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  5. On 14. desember 2006 at 2:08 pm -snoopy- Sier:

    HAR DU SNØ….

    Jeg vil også ha snø.

    En flott historie Kjartan, nydelig var den.

    Vakre bilder også :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  6. On 14. desember 2006 at 2:26 pm Kjartan Alvestad Sier:

    #5 God dag snoopy !

    Nei, disse snøbildene er arkivbilder fra viteren som sluttet sist vår.

    Det virker som det kan ta en god stund før du får snø. Det var 10 grader her i Bergen i morgentimene idag.

    Tusen takk for de fine ordene om bildene og historien. Slikt varmer !

    Du får ha en dag som er preget av

    rike opplevelser og glede !

    Kjartan :-)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  7. On 14. desember 2006 at 3:50 pm Marit Sier:

    En flott historie og flott innrammet visuelt av den vakre steinkirken og den stolte grantreet like ved.

    Marithilsen

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  8. On 14. desember 2006 at 4:07 pm Kjartan Alvestad Sier:

    #7 God ettermiddag Marit !

    Tusen takk for den flotte kommentaren her.

    Jeg ble positivt overrasket da jeg kjørt forbi Fana kirke og fikk se det flotte juletreet som lyste opp i mørketiden.

    I dag var jeg innom Nunzio sin tegneskole, og den var meget bra. Tenker du også har vært innom den.

    Fin kveld videre til deg ! :-)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  9. On 14. desember 2006 at 11:47 pm phenixmum Sier:

    Hvilken flott fortelling, den skal jeg gjemme godt….

    Så kanskje engang , hvis jeg er heldig så kan jeg lese den for mine barnebarn og si at jeg “kjente” forfatteren av denne julefortellingen..

    klem i natten fra phenixmum

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  10. On 15. desember 2006 at 12:38 am Kjartan Alvestad Sier:

    #9 God natt igjen phenixmum !

    Dette var fine ord som varmer en som liker å skrive !!

    Jeg har ikke les den for mine barn enda, men skal printe den ut i natt, og se om jeg får lest den i morgen.

    Klem i natten fra Kjartan

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  11. On 15. desember 2006 at 1:04 am Minimor. Sier:

    Hei….

    Skal stikke inn igjen å lese i morgen..hadde ikke sett denne jeg…

    takk for du er her….

    minimor

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  12. On 15. desember 2006 at 1:08 am Kjartan Alvestad Sier:

    #11 God natt Minimor !

    Jeg skulle ha vært i seng, men har et snev av lakenskrekk .

    jeg tok en rask overblikk over luken din, men jeg skal kose meg med den i morgen tidlig.

    God natt til deg, og fin og rik morgendag!

    Kjartan :-)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  13. On 15. desember 2006 at 8:05 am Minimor. Sier:

    God morgen…

    Nå har jeg klart å fokusere på teksten uten altfor rørre øyne…

    koselig å lese en fin julehistorie over en koppe kaffe før søvn har forlatt kroppen helt…merker at jeg har lakenskrekk, men det er ikke bare blogging… Det er godt å sitte å surfe når roen har senket seg i heimen…Ronja ligger ved siden av meg og passer på alle stegene mine og når jeg legger meg så legger hun seg under sengen, å hun kommer ikke fram før jeg setter beina utom senga igjen..nå ligger hun ved siden av meg og har akkurat vært ute i regnet….

    Det er også en følgesvenn… :)

    ønsker deg en fin førjulsdag…

    Jeg skal ha en fri dag.. Tar med pengbok, fotoapperat og så får en se hvor jeg ender… Dette er en fast tradisjon jeg har å det er en førjulsdag helt alene… med julemiddag osv….

    minimor

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  14. On 15. desember 2006 at 8:42 am Kjartan Alvestad Sier:

    #13 God morgen Minimor !

    Hei på deg !

    Det er noe helt annet å blogge når man er uthvilt. På sen nattestid kan jeg bare glemme å lese noveller, da får jeg ikke med meg nyansene i det som er skrevet.

    En hund er en fin følgesvenn, og jeg må si at jeg sikkert skaffer meg en selv også. Senest når barna flytter ut, men helst før slik at de får glede av den også.

    Høres spennede ut å ha en dag for deg selv der det er rom for impulsivitet. Der det ene skrittet tar det andre. Heldigvis kommer vi bloggerne til å få ta del i noen av dine opplevelser siden du har med kameraet.

    Kos deg med julemiddagen også !

    Ønsker deg flott fotovær og en rik dag !

    Kjartan :-)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  15. On 16. desember 2006 at 5:29 pm Inger Johanne Sier:

    For en koselig historie du har laget til oss. Vi trenger slike gode budskap nå i disse dager :) .

    Jeg henger tydeligvis langt etter med all lesingen min, men med syke små pusebarn i huset forsvinner timene og dagene som dugg for solen!

    Denne gangen går jeg ikke videre til Minimor, men tar skrittet ett hakk opp her hos deg :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  16. On 16. desember 2006 at 5:42 pm Kjartan Alvestad Sier:

    #15 God kveld Inger Johanne !

    Kjekt at du likte historien !

    Håper de små kattungene kommer seg over kneiken og blir store, steke og friske.

    Det regnet og var litt haggel her i Bergen i dag.

    Fin kveld videre denne førjulstiden.

    Klem fra meg !

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  17. On 9. desember 2007 at 12:05 am Kjartan Alvestad Sier:

    Fra arkivet julen 2006 !

    Kjartan :-)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00